Innvandrere er late

Innvandrere er late, de gidder ikke å jobbe

Mytene

Vær så god, her er noen motargumenter:

  • 33 prosent av innvandrere med gyldig oppholdstillatelse i Norge er her for å arbeide, fortrinnsvis fra EØS-området. 6 prosent er her for å studere. 
  • Innvandrere som kom hit med beskyttelesesgrunn kan ha andre utfordringer når de søker jobb. 22 prosent har flyktningbakgrunn i Norge idag. Traumatisk bakgrunn, språket, en utdannelse som ikke er godkjent i Norge, at de ikke får godkjent arbeidstillatelse eller at de mangler kontakter som kan hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet.
  • Forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen ville sjekke om det var vanskeligere for innvandrere å få seg jobb. De sendte ut 1800 jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger hvor to og to var helt like i kvalifikasjoner, men med forskjellige navn; den ene med et typisk norsk navn, og den andre med et utenlandsk. Resultatet viste at søkerne med utenlandsk navn hadde 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til intervju.
  • Innvandrere er en mangfoldig gruppe. De som er kommet som arbeidsinnvandrere har lavere arbeidsledighet enn de som har kommet gjennom familiegjenforening, som flyktning eller asylsøker. De som har bodd lenge i Norge har lavere ledighet enn de som har bodd her kort.
  • Utdanning, yrkeserfaring og egne ambisjoner har alle mye å si for hvor lett det er å få seg en jobb. Akkurat som for alle andre.
  • Asylsøkere får ikke jobbe hvis de ikke har godkjente identitetspapirer. Det kan være mange grunner til at de ikke har det: de kan ha forsvunnet under reisen til Norge, ikke fått dem med seg i flukten, eller de kan ha blitt kastet i frykt for å bli arrestert. Mange vil gjerne jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden, men den norske staten gir dem ikke lov til det.